Kan jeg snakke morsmål? Eller må jeg bare snakke norsk med barna?

 

Dette spørsmålet fikk vi fra Elif, som snakker både tyrkisk og norsk:  

 

Alva

 

 

” På skolen jeg jobber er det flere barn som snakker tyrkisk, 
er det feil av meg å snakke med dem på tyrkisk?

Får mye reaksjoner av voksne rundt dette, men de andre
barna synes det er morsomt når vi prater på tyrkisk, 
og jeg forklarer som regel de norske barna det vi snakket om”

 

 

 

 

Det er ikke vanskelig å forstå at å lære å snakke, lese og skrive norsk er utrolig viktig for at barnet skal klare seg godt i det norske skolesystemet. Det kan vel alle si seg enig i, men bør alle ansatte i skolen/barnehagen holde seg til norsk og bruke morsmål minst mulig? Tusen takk til Elif, som tok opp dette dilemmaet med oss. Spørsmålet er svært aktuelt – og vi får mange henvendelser med spørsmål av samme karakter.

Jeg skal forsøke å belyse dette spørsmålet basert på teori om tospråklig utvikling og læring.

Lev Vygotsky var en anerkjent russisk psykolog som hevdet at innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et førstespråk. Han var den første som sa at det finnes et felles fundament for alle språk. Begrepenes betydning er den samme, uansett språk vi snakker.

Professor James Cummins videreførte Vygotskys tanker og fant at erfaringer fra begge språk er med og styrker utviklingen av det nye språket. Han hevdet at det finnes en underliggende kognitiv-akademisk språkferdighet som er felles for språk. Det er denne ferdigheten som muliggjør overføring av språkferdigheter fra ett språk til et annet.

Cummins utviklet en modell kalt Dual isfjellmodellen, som illustrerer hvordan språk har et felles fundament, men der språkene likevel er ulike på overflaten med ulike ”koder” eller trekk. Hva er det vi har felles i dette fundamentet? Cummins mente at her lå alle kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser, objekter, handlinger, hendelser, meninger og ideer. Nedenfor ser du en illustrasjon av Dual isfjellmodellen – her kommer det tydelig frem at språkene ikke konkurrerer med hverandre, men støtter og underbygger hverandre.

Dual isfjellmodellen Cummins

 I den nylig utgitte boken ”Utvikling, lek og læring i barnehagen” skriver Dr. Hildegunn Fandrem at et godt utviklet morsmål vil kunne bygge opp om og støtte utviklingen av et nytt språk – i vårt tilfelle norsk. Hvis barnet kan innholdet av et begrep på morsmål, trenger det bare å lære det norske ordet for begrepet  😛

 

Elif og andre som jobber med flerspråklig barn har fått sitt svar: Det er bare å sette i gang og bruke morsmål så mye som mulig!  EN ting er HELT SIKKERT: i norsk skole ( barnehage) med norske pedagoger  kan ikke barnet unngå å lære norsk. Hvis barnet ikke møter noen som snakker sitt morsmål i løpet av en skole- eller barnehagedag, så vil et stort ansvar ligge på foreldrene og miljøet rundt barnet for å ivareta at morsmålet blir likeverdig norsk. Vi oppfordrer alle  pedagogisk ansatte å rette fokus mot alle språk, som barna i gruppen snakker. Det vil være lærerikt for alle barn og unge å lære ord og setninger på mange ulike språk.

 

Ha en strålende dag, Have a great day (engelsk), Avoir une belle journée (fransk) , Ir liela diena (latvisk), Miłego dnia (polsk), لقد يوم عظيم (arabisk)

Hvilke språk har du i gruppa di? og hvordan jobber du for å vise frem hele språkmangfoldet? 

– smask Siw –