Det er ikke så godt å hete Ågot og bli forbigått…

Utestengelse

 

Dette er tittelen på en sang jeg hørte i min barndom. Den gjorde stort inntrykk på meg, jeg så for meg stakkars Ågot som alle trampet forbi og ingen ville være med.

Jeg har lyst til å skrive om en liten treåring som ble forbigått og glemt. Men den handler ikke om Ågot, født i Norge av norske foreldre. Nei, den handler om ei jente født i Norge av foreldre med en annen opprinnelse enn norsk, som heter Sahra. Skjønner du tegninga? Vi fikk rett og slett en fortvilet henvendelse av en mor som hadde opplevd at datteren til stadighet ble forbigått når de andre barna i barnehagen inviterte til barnebursdag. Det er ikke vanskelig å forstå hvor tøft dette var for foreldrene og ikke minst for Sahra.

 Å bli forbigått er ikke godt for noen, men det er kanskje spesielt sårt å bli forbigått når man er i en minoritetsposisjon. Det er ikke vanskelig å forstå at foreldrene tenker at dette ikke er en tilfeldig forglemmelse.

Vi er utenfor det gode selskap!
Vi er annerledes!
De andre vil ikke bli kjent med jenta vår eller oss – vi er ikke ønsket!
Vi er ikke gode nok, våre verdier betyr ikke noe og Norge vil helst ikke ha oss!

Av mange grunner er det viktig at Sahra blir invitert i bursdag. En av grunnene er at hun trenger å møte norsk språk og kultur for å bli kjent med den. Professor Kamil Øzerk kaller dette for delaktighetshypotesen. Han sier at minoritetsbarn i betydelig grad er avhengig av å være aktiv deltakende med majoritetens barn for å lære seg norsk språk og kultur. Han baserer det på en teori om at språklæring og faglig utvikling forholder seg til hverandre på en sirkulær måte. Å lære språk og kultur i uformelle situasjoner letter læringen i de formelle situasjonene, som i skole og barnehage. Jeg tenker også at de norske barna trenger å lære om andre språk og kulturer. Det er gjennom gjensidig forståelse og kunnskap om hverandre at integrering og sunt samfunnsfellesskap kan utvikles.

bursdagskrone utklipp

For noen barn vil det å få komme i en barnebursdag være det første møte med et norsk hjem. Det kan være inngangsbilletten til å komme tilbake en annen gang og til å få en norsk venn.

Vi har lyst til å dele en litt  morsom, men samtidig  tragisk uttalelse vår venn Muna fra Irak en gang sa om å bli kjent med nordmenn:

”Hvis du får en norsk venn, så har du en venn på livstid………
                                    – problemet er bare, du får ingen norsk venn!”

Mange etniske minoriteter vi kjenner har bodd i Norge i mange år, de jobber og omgås nordmenn til daglig, men har aldri vært innenfor veggene i et norsk hjem. Er ikke det merkelig?

Det ukjente gjør oss utrygg og vi drar ofte forhastede konklusjoner om at forskjellene er så store at det er ingen vits å invitere  dem hjem. Vi trekker oss tilbake og «kjører safe» med de vennene vi allerede har.

Det gjør noe med et menneskes selvtillit og selvfølelse når du blir utelatt fra gruppen. I ytterste konsekvens kan dette føre til isolasjon, depresjon og søken mot negative miljøer. Når alle andre stenger ute er det en gylden sjanse for negative miljøer til å gripe fatt i den utestengte. Konsekvensene av dette fikk vi på en grusom måte erfare den 22. juli 2011. Og det er vel det verden ser nå når unge mennesker født i Europa reiser til Syria og Irak for å verve seg i ekstreme islamistiske grupper. 

Dette ble et ganske dystert bilde, men jeg håper og tror at dette bilde lett kan forandres. Jeg har vondt for å tro at foreldre med viten og vilje utestenger for eksempel barn av etniske minoriteter eller andre fra barnebursdager. Jeg velger heller å tro at de tyr til det kjente, det de føler seg trygg på. Eller at det noen ganger bare er en tilfeldig glipp.

 

SKAL PEDAGOGER BLANDE SEG INN I FEIRING AV BURSDAG I HJEMMET?

voksne for barn

 

 

Dette er jo et vanskelig spørsmål, men etter min mening har barnehagepersonale og lærere i skolen et ansvar for å legge til rette for en god integrering for alle barn, og det betyr at pedagoger bør blande seg inn i hvem som inviteres i barnebursdager.

 

 

Noen ganger kan det være nok å nevne at «Vet du Sahra har ikke blitt invitert, er det en forglemmelse eller?» Andre ganger må vi kanskje referere til konsekvensene om at det er sårt for Sahra å bli utelatt og at det ikke er første gang. Eller en kan velge å ta det opp som et tema på et foreldremøte. Forklare konsekvenser og speile foreldre i at tenk om det var ditt barn som var rammet. Så kan en kanskje i fellesskap foreslå noen rammer for barnebursdager i klassen/barnegruppen.

Smask fra anne underskrift

Har du opplevd å bli utestengt av noen? Hva gjorde du – hva skjedde?